Uke 11

Oljepriselastisitet

Elastisiteten er et økonomisk begrep som brukes for å forklare hvordan tilbud og etterspørsel av en vare reagerer ved en prisendring. Etterspørselen er uelastisk hvis en stor prisendring gir et lite utslag i etterspørselen, og tilbudet er elastisk hvis en liten endring i prisen gir store utslag på tilbudet. Figur 1 viser at tilbudet er uelastisk på kortsikt og elastisk på langsikt.

Figur 1. Endring av elastisitet av tilbud ved endring i etterspørsel på kort- til langsikt. Kilde: mcgraw-hill.com

Elastisiteten på etterspørselssiden etter olje styres av etterspørselen av raffinerte oljeprodukter som bensin, fyringsolje, diesel og gasoil og naturgass med mer. Hvis prisen plutselig skulle gå opp kan vi gjøre tiltak for å bruke mindre olje. De som har mulighet til det kan f.eks. kjøre mindre bil og benytte andre fyringskilder for å holde husene våre varme, selv om det kan kreve omstillingstid. Men i det store og det hele klarer vi ikke å endre adferd nok til at det gjør store nok utslag i forbruk og etterspørsel på kort sikt. Dette er fordi ikke alle kan endre forbruk samtidig og at en stor del av vårt forbruk må opprettholdes, som f.eks. drift av offentlige bygg og tjenester. Det vil si at etterspørselen etter olje på kortsikt er uelastisk. På lengre sikt har vi muligheter for å bli mindre avhengige av fossilt brennstoff ved f.eks. mer effektive motorer og bedre isolering i husene våre. Da blir etterspørselen etter olje på langsikt mindre uelastisk.

Det har lenge vært stilt spørsmål ved om verden er i ferd med å gå tomme for olje. På norsk sokkel produserer vi mindre olje nå enn for 10 år siden. Men etterhvert som nye metoder for å lete og utvinne olje fra havbunnen har blitt utviklet, har det vist seg at norsk sokkel har større urørte oljelagre enn vi før har vært klar over. Dette bildet gjenspeiler seg for resten av den oljeproduserende verden. Fra figur 2 ser vi at det forventes en økt produksjon av olje og gass på norsk sokkel frem til 2022. Dette er takket være nye metoder for å lokalisere nye oljefelter og nye metoder for å utvinne større andeler av oljefelter.

Figur 2. Produksjonstall av olje og gass på norsk sokkel. Kilde: norskpetroleum.no

Disse metoder for å utvinne olje fra havbunnen er mer kostbare enn de gamle metodene som hadde lavere utnyttelsesgrad, og etter oljeprisfallet i 2014 er det færre oljefelter som vil være lønnsomme å starte opp. Det vil si at disse feltene må vente på at oljeprisen skal stige til et høyere nivå før de er av interesse for oljeselskapene. Men hvis oljeprisen kulle kommer opp på et høyere nivå vil oppstart av disse feltene ta tid. Det vil si at tilbudssiden på olje er uelastisk i det korte løp fordi en økning i stor økning i oljeprisen ikke gjør at det produseres veldig mye mer. Det er også andre faktorer som spiller inn på elastisiteten som f.eks. OPEC som kan velge å produsere mer på kort sikt, men generelt er tilbudssiden på kortsikt uelastisk. Jo lengre tidshorisont jo mer elastisk blir tilbudssiden.

Figur 3. Tilbud og etterspørsel av olje i USA og verden forøvrig. Kilde: forbes.com

Figur 3 viser hvordan tilbud og etterspørsel etter olje korrelerer. Fra figuren ser vi at for verden har en liten forsinkelse mellom tilbud og etterspørsel for olje, det vil si at det er en svakt positiv korrelasjon(40%). Mens for USA er det 4 års forsinkelse og det er derfor, som vi ser fra figuren, en negativ korrelasjon mellom tilbud og etterspørsel.

I Dagens Næringsliv står det en 13. februar at USA i løpet av året vil kunne gå forbi Russland som oljeproduserende nasjon og kan om ikke lang tid gå forbi Saudi-Arabia og bli den største oljeproduserende nasjonen i verden. Denne økningen i produksjon fra USA vil ifølge E24 gjøre dem til nettoeksportør av olje i løpet av 2020. Økningen skyldes storsatsing på utvinning av olje i skifersedimenter i under bakken. Denne oljen er billigere å komme til enn olje som ligger under havbunnen.

Økningen i oljeproduksjon gjør at tilbudet vil være større enn etterspørselen som vil føre til at prisen vil gå ned under dagens nivå. Siden det er USA som øker produksjonen er det lite sannsynlig at Saudi-Arabia vil strupe produksjonen for å opprettholde produksjonsnivået og således prisnivået. Dette har ført til at oljelagrene i USA har lagt på seg 5 uker på rad.

Siden utvinning av skiferolje er relativt billig vil denne produksjonen fortsatt være lønnsom selv om prisen per fat olje går ned. Faktisk kan være slik at det vil kunne lønne seg for skiferoljeprodusentene å få prisen ned til et nivå der produksjonsanlegg som er dyrere i drift ikke blir lønnsomme, og må stenges eller avsluttes for godt. Siden skiferproduksjonen har kommet igang for fullt er en slutning at prisen på olje(og gasoil) skal ned fremover. Men det skjer mye i verdensbildet som kan påvirke tilbudssiden på råolje og gasoil. Donald Trump truer med toll på handel med USA og denne uken ga han utenriksminister Rex Tillerson sparken. Han var tidligere CEO i Exxon, en oljemann. Russland er mistenkt for å drepe kritikere av Putin-regimet og Storbritania utviste onsdag denne uken 23 diplomater etter nok en forgiftningsskandale. Det er ikke lett å vite hvordan disse hendelsene vil påvirke olje og gasoil, men hvis det blir snakk ytterligere straffetiltak som f.eks. boikott av russisk olje, vil det kortvarig kunne redusere tilbudssiden(på langsikt kan OPEC øke produksjon). Når vi tror at prisen skal ned på kortsikt, tar vi utgangspunkt i nyheten om at oljelagrene i USA har steget for sjette uke på rad. Vi tror derimot, pga den kalde våren, at prisen på gasoil ikke skal like mye ned. Det vil da dannes en positiv differanse mellom futures prisene for råolje og gasoil. Hadde vi vært i futuresmarkedet ville vi handlet Low sulphur gasoil/Brent futures crack som er et finansielt instrument der man satser på at spreaden i futures prisene skal øke. Dette innebærer å innta en long posisjon for gasoil futures og en short posisjon i råolje futures. Figur 4 viser et pris spread for Gasoil og ICE Brent Crude siste 12 måneder.

 

Figur 4. Prosentvis endring av pris på  ICE Gasoil og ICE Brent Crude siste 12 måneder. Blå - Gasoil, Brun - ICE Brent Crude. Kilde: bloomberg.com

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar